Poståpner fra 1854 på Laurgard i Sel. |
|
Otta i Sel kommune i Gudbrandsdalen. |
Strid tørn å være postfører
HEIDAL: I 1879 var det en strid tørn å være postfører mellom Heidal og Vågå. Johannes Hansen Brånå stod opp i otta, tok seg over til Lalm og var framme i Vågå ved middagstid. Sagbakken på Bjølstadmo fikk det første poståpneriet i Heidal, i 1879. Den første poståpneren var lærer og kirkesanger Jørgen Nielsen, som seinere ble ordfører i bygda. (27.09.2007)
Post på Sel i 350 år
POSTBONDE: Trolig var det organisert posttjeneste gjennom Sel allerede fra 1647. Dette året fikk landet sitt organiserte postvesen, blant annet med en hovedrute mellom Christiania og Trondhjem. Blant de første postbøndene i bygda var Poffuell Rommengaard fra Nord-Sel. Han var postbonde så tidlig som i 1662. (13.09.2007)
|
Send din posthistoriske artikkel til posthistorie.no til vurdering for publisering. Tips oss om et posthistorisk nettsted som bør få en lenke fra posthistorie.no |
Glimt fra norsk posthistorie
POSTHISTORIE: "I starten var det ingen postbud, men postbønder. Langs ruta, og med ca. 10 km mellomrom, var det en bonde som hadde ansvar for å frakte posten til neste gård. I starten fikk ikke postbonden betalt for jobben. Men det fantes en slags lønn likevel: Postbonden slapp plikter som andre bønder hadde, blant annet militærtjeneste." (07.09.2007)
.
Lenker til andre nyttige nettsteder med posthistorie:
| Postens historie, Maihaugen | ||
| lokalhistorikk.no | gardshistorie.no | |
| selhistorie.no | frankering.org |
Send oss din lenke, og hjelp oss med å samle all posthistorie på ett nettsted
Våre artikler på selhistorie.no per juli 2007, nye artikler hver uke.
|
Post på Sel i 350 år Trolig var det organisert posttjeneste gjennom Sel allerede fra 1647. Dette året fikk landet sitt organiserte postvesen, blant annet med en hovedrute mellom Christiania og Trondhjem. Blant de første postbøndene i bygda var Poffuell Rommengaard fra Nord-Sel. Han var postbonde så tidlig som i 1662. Posten har også jubileum 2. november 1896 flyttet Selsværket poståpneri til Otta jernbanestasjon, og endret samtidig navnet til Otta poståpneri. Slik markerer jernbanejubileet at det også er hundre år siden det ble posthus på Otta. Laurgardsbué ble poståpneri Jakob Paulsen Laurgaard, også kalt “Gammel-Lårgar´n”, begynte som poståpner på garden sin, Laurgard i 1854. Laurgard hadde både skysstasjon og butikk og “Gammel-Lårgar´n” fikk derfor enda en oppgave i tillegg til å være gardbruker. På Laurgard var skysskifte, og hit kom også postskyssen. Landhandleriet var i ei stue inntil hovedbygningen. Her møttes bygdefolk for å handle, prates ved, høre nytt og hente eller sende et og annet brev. Tidsbilde fra Otta 1919 Postmesteren på Lillehammer oppgir folkemengen til 1200 voksne. På stedet er det flere større hoteller, sju betydelige butikker, apotek, rikstelegraf, sparebank og en rekke andre bedrifter. Posten i 1890-årene Det var postkontor i byer og tettsteder med en viss konsentrert bosetting og virksomhet. De øvrige poststedene og postekspedisjonene ble administrert fra postkontorer. På landsbygda ble tjenesten utført ved poståpnerier, brevhus og av landpostbud. Brevhusene ble klassifisert etter trafikk. Mens brevhus 1 hadde utvidet tilbud med pengetjeneste, hadde brevhus 2 bare det nødvendigste som salg av frimerker, tømmepostkasse og utlevering av vanlig post. Poststempel hørte med, men bare brevhus 1 hadde dato i stemplet. Brevhusstyrerne ble ikke lønnet av Postverket, det kom først seinere. På enkelte skips- og togruter var det postekspedisjon ombord, hvor postfolk sorterte og utvekslet post underveis. Posten over Vågårusten Allerede før 1850 ble det satt igang postrute fra Sel, over Vågårusten, til Vågå og Lom. Denne ruta ble betjent av vernepliktig mannskap. I “Love og Anordninger” går følgende fram av en kongelig resolusjon, datert 17. april 1850: Posten tilbake på krambua 30. september 1997 stengte Sel postkontor døra for siste gang. Dagen etter ble det opprettet postfilial i samvirkelagsbutikken. Posten på Nord-Sel var dermed tilbake på butikken, akkurat som 143 år tidligere. Det har vært posttjeneste på Nord-Sel gjennom Postens mer enn 350-årige historie. Jernbanen endret posten mye I 1896 ble jernbanen åpnet til Otta. Det ble da slutt med å føre posten over Vågårusten. Poståpneriene på de nyopprettede jernbanestasjonene på Otta og Sjoa ble da utgangssted for postskyssen til Ottadalen og Heidal. Poståpnerier ble flyttet fra garder til de nyopprettede jernbanestasjonene. Fra 1896 overtok gardbrukeren på Skårå, lærer Hans Nygaard, som poståpner på Nord-Sel. Dette året ble det innlevert 3500 brev til sending. Jernbaneutbyggingen nordover førte til mer arbeid for poståpneren. I anleggstida ble han derfor gitt høyere lønn. I 1913 ble jernbanen åpnet mellom Otta og Dombås. Posten på Nord-Sel ble flyttet til stasjonen. Posthus på Høvringen Høvringen med sine mange seterpensjonater og hoteller fikk tidlig behov for transport av post til sine mange gjester. Turistvertene ordnet seg i sesongen med et privat bud. Han hentet posten på Nord-Sel, og vekselvis syklet og bar posten fram til de enkelte turiststedene. Med stadig flere hyttefolk og turister ble det behov for et poståpneri på Høvringen. I 1967 ble det opprettet poståpneri i butikken til Sigmund Sletten, med han sjøl som poståpner. Han drev også butikk på Nord-Sel, og fraktet posten med seg til fjells. Poståpneriet hadde full posttjeneste i butikkens åpningstid, og var åpent alle arbeidsdager, også påskeaften. Denne tjenesten på påskeaften var Høvringen poståpneri alene om i hele Gudbrandsdalen - lenge etter at poststedene ellers hadde stengt denne lørdagen. Fra 1985 ble poststedet gjort om til sesongbrevhus. Det betjenes fortsatt av Høvringen Handel, som daglig utveksler post med landpostbudet fra Otta. Rett over fjellet, på Mysuseter, ble det opprettet sesongbrevhus i 1960. Brevhuset er nedlagt, men fortsatt deles det ut post på samme butikken. Annen lokalhistorie fra Sel på: selhistorie.no har lokalhistorie fra:
Les lokalhistorie fra Sel kommune her . . . |
Lokalhistorie fra Sel på selhistorie.no: Posten fra Solhjem til Brennhaug I 1858 hadde Jakob Paulsen Laurgaard kontrakt på postkjøringen fra Laurgard til Brennhaug i nord og Solhjem i sør, en avstand på henholdsvis “1 1/8 miil” og “1 ½ miil”. Posten skulle føres fram i 1øpet av en og en kvart time per mil, iberegnet tid for hestebytte. Men postføreren skulle være “berettiget til i godt Føre at kjøre hurtigere, naar det skjønnes at saadant kan skee uden Hestenes Mishandling", som det heter i kontrakten med Departementet for det Indre. “Gammel-Lårgar´n” fikk utbetalt skyssgodtgjørelsen hvert halvår. Han fikk 48 skilling per mil for to hester, for en hest 36 skilling. I tillegg fikk han en lovbestemt godtgjørelse for kjøreredskapen. . |
Første postruta fra 1647 Den første postruta mellom Christiania og Trondhjem gikk etter alt dømme gjennom Selsbygda allerede i 1647, året da landet fikk et organisert postvesen. Ruta gikk en gang i uka. Det har dermed vært posttjeneste i Sel i 350 år, med Romundgard blant de eldste poststasjonene i Gudbrandsdalen. Slutt på budstikke Da Norge fikk organisert posttjeneste ble det slutt med budstikke, kurerer og leilighetsskyss av brev. Postbønder og seinere postførere overtok transporten av det skrevne ord. Blant de mange bøndene som tok på seg å bringe post mellom Christiania og Trondhjem var bonden på Rommundgaard på Nord-Sel, Poffuell (Pål) Rommundgaard. Kongelige forordninger Gjennom kongelige forordninger ble Poffuell Rommundgaard og andre bønder pålagt å frakte posten, en plikt i likhet med skyssplikten. Til gjengjeld fikk postbøndene visse privilegier, som å slippe friskyss av embedsmenn og adel. De ble også fritatt for militærtjeneste for seg sjøl og to tjenestekarer. Postkarer og postbonde Disse tjenestekarene, postkarene, skulle hjelpe postbonden med å frakte posten. Det var brevet som var grunnlaget for postskyssen, og budskapet var stort sett påbud fra myndighetene. Brevet skulle fram snøggest mulig, fra postgard til postgard. Postbonde fra 1662 Romundgard var en slik gard, eller poststasjon som det også ble kalt. Av gamle notater fra Romundgard går det fram at Poffuell Rommengaard var postbonde i alle fall fra 26. mai 1662, bare 15 år etter at landet fikk et organisert postvesen. Han førte “posten 2 mil nordefter til Dovre og 7 fjerding sørefter til Breden”. Brev fra stattholderen I et brev datert 9. juli 1664 til stattholderen i Norge, Ulrik Frederik Gyldenløve, ber Poffuell om å få være alene om postføringen. På grunn av mye skyssferd hadde han delt postskyssen med andre garder. “Effterdj Schydtzferd nu ehr aff Schaffett, Ehrbiuder ieg mig: Aleene at will føre Posten". Romundgaard, eller Romengaard, er også nevnt som poststasjon i postruten Christiania - Trondhjem i forbindelse med “Forklaring til Pontoppidan´s kart 1785”. Ber om mer hjelp I juni 1704 ber Tord Tostensen Romundgaard Kongen om å få flere til å hjelpe seg med postføringen. Han grunngir søknaden med vanskelige veiforhold over Selsvollene i flomtider, og at hans skysskar for noen år siden satte livet til i en av tverrelvene. "Tient som Post-karl på Post-stationen I et avskjedsbrev fra 25. juli 1776 fra Jens Schanche, postkontrollør i Norge og postmester i Christiania, heter det “at Jacob Olsen Jørgenstad haver tient som Post-Karl for Post-Stationen Romungaard paa Sell den Allernaadigst anbefalede Tiid, nemlig fulde 7 Aar til Dato, og imildertid har i samme sin Tienste forholdet sig u-paaklagelig....” Med dette var Jacob Olsen Jørgenstad fritatt for framtidig militær tjeneste. |
|
posthistorie.no, seterhistorie.no, gardshistorie.no, lokalhistorikk.no og selhistorie.no er nettsteder i regi av Kjell Arne Bakke, opprinnelig fra Otta, nå bosatt i Oslo. Artiklene på disse nettsidene tar utgangspunkt i artikler av hans far, Per Erling Bakke, og stoff fra Ulvoldenslekta fra Selsverket i Sel kommune. Nettsidene tar i mot også andre lokalhistoriske bidrag. Tilbakemeldinger og artikler til vurdering sendes til redaksjonen. Ansvarlig redaktør: Kjell Arne Bakke, Sinsenveien 71, 0586 Oslo |